Mine tider er i din hånd.
Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd. (Salme 31:15)
Fortid: Mye av det som fyller våre liv er fastlagt av det vi bærer med oss fra vår historie. Vi har gjort valg tidligere i livet som preger dagen i dag. På godt og vondt. Vi har høstet våre erfaringer og impulser. Vi har møtt mennesker, og alt sammen har preget oss og formet våre liv. Fortidens hendelser har makt. Vi bærer det med oss.
Nåtid: Men på samme tid berøres vi av en annen virkelighet. Nå tiden. Dagen i dag. Og dagen er jo alltid tett forbundet med fremtiden. fortid og fremtid knyttes i øyeblikket sammen av et nå.
Fremtiden: Jeg vet en del av det som ligger bak meg, men jeg vet lite om det som ligger foran. Jeg aner nok noe og legger mine planer. Jeg vet litt om hva jeg lengter etter og hva jeg frykter. Og på den måten er fremtiden allerede en del av nåtiden og dagen i dag. Derfor har lengselen eller frykten makt til å forme fremtiden. Ja, til og med forme meg og min selvforståelse. Men det er håp så lenge det er liv!
Samme hvor blytunge byrdene fra fortiden kan kjennes, eller frykten for morgendagen. Så venter det en fremtid. Og i den fremtiden, er Gud allerede. Mine tider er i Guds hånd. Derfor er det så godt å legge min lille hand, i hans store sterke. For jeg rekkes en hand i forsoning for min fortid, en tilgivelsens hand for alle mine feiltrinn. Jeg rekkes en hand fra Han som allerede er i min fremtid som et levende håp. Fra en Gud som er Alfa og Omega, frigjøres jeg fra fortidens fengsel. Og i denne frigjøring åpnes jeg samtidig opp for å kjenne meg trygg innfor fremtiden - for der er allerede Gud. Han har alle tider i min hånd!
