Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Markus 6: 30-32
Nå er vi den stille uke. Har du planer om å være så stille at Gud kan tale? Når vi søker Gud, må vi igjen og igjen kjempe mot travelheten. Faren for de fleste av oss er ikke at vi skal miste troen, men faren er at vi skal bli så travle og så forstyrret at vi nøyer oss med en middels versjon av den. Jesus hadde det aldri travelt. Gang på gang trakk han seg tilbake fra folkemengden og gjøremål som presset på. Og han lærte sine disipler og gjøre det samme. Når disiplene sto klar til å tjene, klar til å gå løs på alle oppgavene som ventet, sa Jesus: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!" Og Markus legger til: "For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang." Noen mennesker tror at det er slik livet skal være, at Gud en dag vil rose dem og si: ”For et liv du har levd!, du har til og med vært for travel til å spise. Bra jobbet.” Men Markus sier ikke at dette var en bra ting. Jesus ba dem om å ta en ”time out.” Jesus hadde ofte mye å gjøre, men han gjorde det ikke på en måte som skadet forbindelsen til sin Far i himmelen. Han gjorde det aldri på en måte som forstyrret evnen til å vise kjærlighet når kjærlighet trengtes. Han fulgte en regelmessig vane med å trekke seg tilbake fra aktivitet og være alene i stillhet og bønn. Jesus var ofte presset på tid, men han skyndte seg aldri. Han var ikke travel. Jesus erfarte at stillheten gav Gud hans far mulighet til å tale. Stillheten forsterker ting. Ser ting du før ikke har sett, hører ting du før ikke har hørt.
Refleksjon: Når er jeg så stille at jeg kan lytte til Guds stemme?
