Preken av Daniel Hop Hansen ved hans innsettelse som ny pastor i Fredrikstad Baptistmenighet. Lyden er litt dårlig, så nedenfor kan du lese en skriftlig versjon av prekenen:
JESU FØRSTE TALE?
I dag skal jeg tale over en av Jesu første taler. Uten sammenligning for øvrig.
Hvordan Jesu første tale hørtes ut – og akkurat når den ble holdt – det vet vi ikke helt, men Bibelen forteller oss noe om hva budskapet var:
Markus oppsummerer:
«Tiden er inne, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Matteus skriver det sånn:
«Vend om, for himmelriket er kommet nær!»
Himmelriket – er det ikke vakkert? Det er kommet nær.
Kanskje vi kan si at Jesus talte enda tidligere enn det, for hans fødsel var jo en tale i seg selv. I Johannesprologen står det:
Ordet ble kropp, og tok bolig midt iblant oss.
For å si det på en annen måte: Han flyttet inn i nabolaget.
Jeg låner et uttrykk fra Eugene Peterson som har skrevet «The Message» - som er en moderne parafrase over Det nye testamentet.
Hvem bor i dette nabolaget i dag?
Kjenner vi dem med fornavn?
La oss fortelle dem at himmelriket er kommet nær.
Hva var Jesu første offentlige tale?
Noen mener vi finner den i Lukas kapittel 4.
Han som ble født i Betlehem, vokste opp i Nasaret.
Det er i dette nabolaget at dette skjer.
I det lokale forsamlingshuset (holdt jeg på å si).
På sabbaten gikk Jesus inn i synagogen,
på samme måte som han hadde gjort siden han var en liten gutt.
Men likevel var denne dagen annerledes.
Det blir som et startskudd på Jesu tjeneste.
Da Jesus reiste seg for å lese, rakte de ham bokrullen med profeten Jesaja.
Legen Lukas – som var opptatt av detaljer – viser oss noe her.
Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet ….
Jeg tror Jesus fant det stedet han ville lese – det var ikke tilfeldig.
Dette måtte fram!
Vi leser fra Lukas kapittel 4, fra vers 18:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
19 og rope ut et nådens år fra Herren.
Fanger, blinde og undertrykte, har noe til felles: De har behov.
Hvilket behov kan vi dekke i Fredrikstad? Hvilket behov har dette nabolaget?
Jeg snakker ikke om overflatiske behov, men livsnødvendige behov.
Lukas er kalt de fattiges evangelium.
Finnes det fattigdom og sosiale forskjeller i Fredrikstad?
Nesten 12 000 mennesker tilhører det vi kan kalle lavinntektsfamilie.
Omtrent 3000 av dem er barn.
1 barn er for mye.
Vi snakker om vårt nabolag.
Dette er mer enn tall, det er mennesker.
Tenk på familier som må ta barna sine ut av fritidsaktiviteter som koster penger. Tenk på alle drømmene som blir knust.
Hvis vi går til Jesaja, som er profetien Jesus leser fra, så står det:
«for å forbinde dem som har et knust hjerte».
Jeg tror at Jesus ønsker å lege knuste liv.
Før Jesus rullet bokrullen sammen, leste han:
«… og rope ut et nådens år fra Herren.»
Her spiller profetien på det som blir kalt jubelåret.
Og det passer bra i dag – siden det er jubelkor og greier.
Jubelåret ble feiret hvert femtiende år.
Du kan studere det nærmere i 3. Mosebok.
Poenget med dette året var å jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller.
Og la mennesker få starte på nytt.
Denne dagen er også en ny start for meg.
Det er 10 år siden jeg jobbet som pastor.
Livet tok en ny retning og jeg fikk jobb i Misjon Uten Grenser.
Og jeg fikk reise flere ganger til Øst-Europa.
Der besøkte vi familier i nød, og jeg fikk være med å dele ut mat.
Det var sterke opplevelser.
En dag jeg var på jobb, fikk jeg vite at noen fra Fredrikstad hadde tatt kontakt. De lurte på om vi kunne hjelpe dem.
Av hensyn til den familien, vil jeg ikke utbrodere alt.
Men jeg kan si at de kom fra Øst-Europa.
Vi måtte forklare for dem at vårt arbeidsområde var utenfor Norge, og at vi ikke kunne hjelpe dem.
Men tanken slapp meg ikke.
Kunne jeg gjøre noe likevel? De bodde jo omtrent i mitt nabolag.
Kjærligheten … den er kreativ.
Jeg kan jo gjøre noe på fritiden.
Jeg tok kontakt med noen venner av meg i menigheten 3:16, og delte disse tankene med dem. Det førte til at de tok opp et ekstra kjærlighetsoffer til denne familien under en gudstjeneste.
Da jeg banket på døra, tok det litt tid.
Men så åpnet døren seg. Der sto hun - mammaen i familien.
Jeg hadde landet på at det var smart å ikke gi dem kontanter.
Så jeg brukte pengene på å kjøpe flere gavekort på Rema 1000.
Hun ble så glad at hun gav meg en lang klem.
Og da jeg slo armene mine rundt henne,
ble jeg sugd tilbake til Øst-Europa, til et lite, kaldt murhus.
Dette hadde jeg vært med på før.
Fattigdommen var her i Fredrikstad også.
Siden den gangen, har jeg båret denne drømmen: Kan jeg gjøre noe med fattigdommen i Fredrikstad?
Baptistpastoren Martin Luther King jr. sa: «I have a dream.»
Han drømte om frihet for dem som ble holdt nede.
I dag kan det nesten høres svulstig ut, å si: I have a dream.
Men la oss røve drømmene tilbake.
Som en baptistkirke drømmer vi også om at sosiale forskjeller skal jevnes ut.
Hvilke drømmer har Gud lagt ned i livet ditt?
Kanskje noe av dette også berører hjertet ditt?
De gamle skal drømme drømmer, kan vi lese i Bibelen.
De unge skal se syn …
Da Peter forkynte på Pinsedag, hentet han disse ordene fra profeten Joel.
Ånden skulle komme over alle generasjoner, alle nasjoner.
Jesu tale i Lukas 4, ble en åpning på Jesu tjeneste.
Peters tale i Apostlenes gjerninger, ble startskuddet på menighetens tjeneste.
Dette dobbelverket er skrevet av Lukas.
Men historien er ikke over.
Gud skriver sin historie gjennom våre liv.
Jeg håper at denne talen kan bli starten på et nytt kapittel for denne menigheten.
Noen av dere tenker kanskje, skal det kapittelet bare handle om barnefattigdom?
Frykt ikke. Det er ikke mitt kapittel, men vårt.
Det er mye forskjellig som skal fylle disse sidene.
Men det var den tonen jeg ønsket å sette for den fasen vi nå går inn i.
Hva er Jesu budskap til vårt nabolag i 2026?
Kanskje vi kan si det på denne måten:
Herrens Ånd er over OSS …
Over dette nabolaget.
… for han har salvet OSS …
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Da Jesus var ferdig med å lese, står det:
Alle i synagogen stirret spent på ham.
Da sa Jesus:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»
Det er som at Jesus sier, dette handler om meg og hva jeg skal gjøre.
Det Jesus har på programmet, har vi på programmet.
Hvor skal vi starte? Det er jo så mye nød!
Tenk hvis vi kan gjøre en forskjell for en familie.
To familier.
Tre familier.
Hvilke ringvirkninger det kan få.
La oss rope ut et nådens år.
Da Jesus var ferdig med talen, var det ros å få. Folk undret seg:
Er ikke dette Josefs sønn?
Så skjedde det et kraftig ordskifte.
Det tok ikke lang tid før hele situasjonen ble snudd på hodet.
De jager Jesus ut av byen.
Og de prøvde å styrte ham utfor en skrent.
Men så står det:
Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort.
Jesus hadde etterfølgere. Men han fikk også fiender.
Og da Jesus hang på korset, ble de fleste med i hylekoret:
Korsfest, korsfest ham!
Men det var ingen som kunne stoppe Guds plan.
Han som gikk gjennom flokken, gikk også gjennom døden for deg og meg.
Og den store steinen foran Jesu grav var heller ingen hindring.
La oss ikke være redde for motstand.
Etter at jeg hadde jobbet i Misjon Uten Grenser en stund, fikk jeg jobb i Stefanusalliansen – hvor jeg har vært i over 6 år.
Der har jeg møtt mennesker som blir forfulgt for sin tro.
Mennesker som lider.
De har lært meg mye.
La oss ikke være redde for motstand.
Eller at folk ikke forstår hvem Jesus er.
For Jesus har gått gjennom stengte dører før, og han ønsker å åpenbare seg for mennesker i 2026, her i Fredrikstad.
Er ikke dette Josefs sønn?
Lignende spørsmål kan bli stilt i dag.
Er ikke det barnebarnet til … ja, han som går i Baptistkirken Fredrikstad?
Er ikke det noen få familier som bare driver og surrer for seg selv?
Det er mer enn det:
Det er Guds familie, en storfamilie som inviterer flere familier til å slå følge.
Fredrikstad er mitt fødested.
Det er her jeg føler meg hjemme.
En blir visst ikke profet i egen hjemby, sier de.
Så får vi se om noen prøver å dytte meg utenfor kanten også.
Det går vel bra så lenge en holder seg unna Sarpsborg, tenker jeg.
Ille bra!
Gud har vel nåde for Sarpsborg også. Våre gode naboer.
Jeg har flere venner fra Filadelfiakirken Sarpsborg her, og jeg vil takke for årene jeg har fått være medlem hos dere. Takk for alt jeg har fått.
Vi skal fortsatt være venner.
Men nå har jeg meldt flyttemelding – og jeg blir medlem her i Baptistkirken.
Er ikke det bra?
Baptistkirken Fredrikstad har akkurat fylt 100 år.
Som fellesskap er det naturlig å se tilbake på det som har vært:
Gjennom 100 år har Gud ført menigheten gjennom mange hindringer.
Det har vært nedturer, men også oppturer.
Og nå er tiden inne for å skrive en ny historie. Guds historie.
Derfor skal vi bruke denne våren til å drømme sammen:
- Hvor er vi om 5 år. – Hvor er vi om 10 år?
Hva er Guds planer?
Gjennom vår tro på Jesus Kristus – og gjennom dåpen – er vi oppreist til å vandre et nytt liv med ham.
La oss rope ut et nådens år for Fredrikstad.
For en familie.
To familier.
Tre familier.
For himmelriket er kommet nær.
