Kjempen Goliat skremte livet av israelittene, han var så stor, så sterk og så skremmende. Hver eneste dag ropte han ut sine trusler, sine fornærmelser, hvor usle og små israelittene var og hvor stor og mektig han selv var.
Israelittene ble sendt til sengs om kvelden med hån og maktspråk og det var også det første de hørte når de våknet av sin urolige søvn. Dag etter dag etter dag. Goliat likte godt at andre så på han som en uovervinnelig kjempe. Hele hans image var å være massiv, ustoppelig og utilnærmelig. Men Bibelteksten gjør det klart at hans styrke var helt avhengig av andres frykt. Kjempen måtte hele tiden rope, skape støy og uro fordi stillhet ville avsløre ham. Slik er det frykten fungerer. Den er avhengig av volum, ikke sannhet.
Den lille gjetergutten David gjennomskuer dette umiddelbart. Han nekter ikke for at Goliat er stor, men han avslører frykten. Keiseren er uten klær. Bak størrelsen, bak alle løgnene, bak alt bråket og støyen, så er ikke kjempen så stor og uovervinnelig. Bak den brutale fasaden så skuler det seg en liten skakkjørt gutt. Når David reiser seg, når David forteller sannheten, navngir virkeligheten faller kjempen, ikke fordi David var større, men fordi kjempen aldri var det han utga seg for å være. Frykten kollapser i det øyeblikket den blir konfrontert med sannheten.
Vi ser den samme dynamikken utspille seg i dag på den globale scene. Diktatorer og de som ønsker å være diktatorer må hele tiden komme med sine påstander om storhet, dominans og berettigelse. De ønsker å ta det som ikke tilhører dem, og omforme verden gjennom makt og trusler. Skriften har alltid advart mot ledere som ønsker å være kjemper, og forveksler volum med autoritet og erobring med legitimitet (Jesaja 10, Salme 10).
Dagens kjemper må utrettelig kjempe, dag inn og dag ut, på å opprettholde bilde av seg selv som større, sterkere, smartere og urørlig. De må løfte seg selv opp og trykke andre ned. Deres eget bilde avhenger av overdrivelse og bedrag, av å insistere på at det som åpenbart er falskt. De bruker det eldste trikset i boka, frykt! Kjemper må alltid lyve om størrelsen sin. David beseiret kjempen fordi han snakket sant. Han filtrerte ut all støyen, alle løgnene alt bedraget, og sa sannheten. Akkurat som den lille gutten som avslørte keiserens nakenhet.
Bibelen viser oss dette mønsteret igjen og igjen. Farao. Goliat. Imperier som trodde de var uovervinnelige og evige. Og så en dag plutselig borte. Hvorfor? Jo, fordi fundamentet var bygd på juks, vold og bedrageri. Kjemper reiser seg gjennom trusler. Kjemper vokser seg store gjennom bedrag. Kjemper faller når noen reiser seg og sier sannheten. Da David reiste seg, falt kjempen. Kjemper faller fordi fryktbasert kraft overvinnes av sannheten!
