«Pappa står det noe om «rapture» i bibelen?» Datteren min som studerer i Oslo, ringte hjem for å spørre om bortrykkelsen var en bibelsk greie. Jeg ble litt paff og lurte på hvorfor det var blitt ett tema. Jo, det hadde vært så mye trøkk rundt dette på sosiale medier. Bortrykkelsen (rapture på engelsk) skulle skje den 23. september og hun hadde sett flust av reels (filmsnutter) av folk som gjorde seg klar. Noen kledde seg til og med nakne og sto utenfor huset og ventet, på å bli rykket bort. Så vi måtte ha oss en liten prat om de siste tider og bortrykkelsen.
Siden verdens begynnelse har mennesker prøvd å forutsi verdens undergang. Noen mennesker har til og med organisert livene sine basert på ulike spådommer, om tider og tidspunkt, i håp om å få en følelse av kontroll over frykt og usikkerhet. Og hvem kan klandre dem? Å vite at alt kommer til å ta slutt, men ikke vite hvordan eller når, eller til og med hvorfor er en veldig foruroligende følelse.
Om man vender seg til bibelen er Jesus hjelpsom for de som spekulerer på tider og tidspunkt, om når og på hvilken måte enden skal komme? Jesus minner oss om at tiden og datoen for enden ikke er det viktigste. Han sier rett ut at vi skal ikke stresse med det. Han sier: «Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.» Matteus 25, 13 Ja, han sier rett ut at dere vet ikke og vil heller ikke få vite dagen da deres Herre kommer. Matteus 24, 42.
I stedet er det meningen at vi få mest mulig ut av livene vi lever nå. Vi skal være våkne og klare, vi skal ha gode relasjoner til våre medvandrere og vi skal stole på Gud for det som kommer. Håpet for det kristne livet ligger ikke i å knekke hemmelige koder, men i å vite at alt, absolutt alt, er i en kjærlig Gud sine hender. Han forløser verden, og når tiden er der vil Jesus komme tilbake for å ordne opp i alle ting.
Hvis vi prøver å lese Bibelen for å finne en hemmelig tidsplan, går vi lett glipp av selve budskapet. Johannes Åpenbaring, bibelens siste bok, er fylt med kryptisk og symbolsk språk. Her har mange spekulanter gått seg vill, i sine spekulasjoner om tider og tidspunkt. Om når og hvordan. Man har man satt opp skjema og tidstabeller. Men i sin iver etter å presse frem en bestemt tolkning, går man glipp av det vesentligste. Det viktigste er at boken ble skrevet til virkelige mennesker som levde på den tiden den ble skrevet og som sto overfor ekte og grusom lidelse. Boken ville minne dem og oss om at ondskapen ikke vinner til slutt. Symbolene i Johannes Åpenbaring er mange, og datidens lesere forsto godt hva de siktet til. Dagens spekulanter har ikke samme forståelse. Symbolene peker ikke på moderne helikoptre eller mikrobrikker, men på den daglige kampen vi alle står i.
Forfatteren Johannes skrev til oppmerksomme tilhørere. Johannes vil minne dem og oss om kampen som pågår i hvert hjerte: «Vil mitt sinn og mine handlinger bære Guds merke, eller er de merket av min selviskhet og stolthet?» Grunntonen i bibelens siste bok er at evangeliets store håp ikke er flukt, men meningsfull utholdenhet, og at Gud er trofast og hans rike bryter inn i vår hverdag og vår verden.
Så vår tillit er ikke til spådommer og spekulasjoner, men til en person. Jesus har allerede overvunnet døden. Romerne 8 lover at det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten, skaperverket vil bli forløst, ikke forkastet. Gud forlater ikke verden, Han er i full gang med å gjenopprette den. I denne tankegangen er det utholdenhet for i dag og håp for morgendagen, uansett hvilke nye begynnelser eller endelige avslutninger som måtte komme. Så motstå trangen til kontrollere morgendagen ved å spekulere i det som bare Gud kjenner til. Øv deg i stedet på å håpe. Prøv å oppdag hvor du kan delta i Guds forløsende verk, gjennom en oppmuntring, omsorg for skaperverket eller trofast kjærlighet.
