«Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.» Johannes Åpenbaring 22, 1-2
En fattig gutt i et fattig land, var på gudstjeneste og fikk høre en misjonær tale om tiende. Misjonæren fortalte at den bibelske tanken bak tiende er at alt jeg har kommer fra Gud. Så i en handling av tro, tillit og takknemlighet til Gud så vil jeg gi 10% av det jeg har mottatt tilbake til Han. Denne fattige gutten ble oppslukt og oppspilt av denne tanken. En dag var han og fisket i elva som rant forbi hjemmet hans. Han fikk en fisk og gikk til misjonæren med fisken. Han overrakte fisken høytidelig til misjonæren og sa: «Her er min tiende». Misjonæren tok gladelig og takknemlig imot fisken og sa: «Takk for fisken, men om dette er din tiende, hvor er da de andre ni fiskene?» Gutten svarte med den største selvfølgelighet: «De er fortsatt i elven, jeg skal gå og fiske de nå.» Det er slik troen reagerer. Det er en barnlig tillit til at Guds omsorg ikke er knapp eller skjult, men rikelig, den flyter som en krystallklar elv som bringer liv og overflod.
Uansett hva jeg går gjennom, eller hvordan livet er akkurat i dag, økonomisk, følelsesmessig eller relasjonelt så kan jeg stole på at Gud er tilstrekkelig for mine behov. Lever du i frykt eller tillit? Knapphet eller overflod? Poenget er å tenke over hvorfor de rikeste menneskene ikke alltid er de som har mest. Jakobs brev 2, 5b sier «Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?» Gud har utvalgt de fattige til å være rike i tro, ikke fordi fattigdom er bra, men fordi jo mer avhengig vi er av Gud, jo mer åpner vi oss for tro, tillit og håp. Å være fullt ut menneske er å være full av håp.
I denne vår virkelighet er Gud nok. Enten det er en bolle med blåbær du har plukket eller en ørret du har fisket, blir vi stadig presentert for øyeblikk for å velge raushet fremfor selviskhet. Vi kan fristes til å ville si som toåringer flest «Det er mitt», vi kan fristes til å sammenligne og hamstre, men Guds rike hjelper oss til å frigjøre, til å stole på, til å dele. Elven er fortsatt full av fisk. Guds overflod er ikke tom. Så i dag, ta med fisken din. Uansett hvilken liten ting du har å tilby, gi det med selvtillit. De ni andre er fortsatt i elven. Du kan tilby noen din tid, oppmerksomhet, et vennlig ord. eller til og med lunsjen din. Minn deg selv på at det er mer hvor det kom fra. Lev i dag med åpne hender, ikke knyttede never.
