Bønn er å overgi meg selv i Guds mektige hender. Bønn er å lukke opp min hjertedør og slippe Jesus inn, i mine nederlag og seire, i min sorg og i min glede, i mine vanskeligheter og i mine muligheter, ja inn i selve livet. Dessverre krymper ofte vår bønn til bare å be om ulike ting og behov vi har. Bønnen har blitt stedet hvor vi ber Gud om å signere under på våre personlige ønskelister. Bønn blir ofte en gjentatt rekke av forespørsler, etterfulgt av å vente på å se om Gud faktisk svarer. Hvis han gjør det, feirer vi hans trofasthet og kjærlighet; Men hvis han ikke gjør det, lurer vi på om han bryr seg. Bønn er blitt litt som å handle på butikken, for ting du tenker du trenger, i håp om du vil få de billig.
Bønnen Jesus lærte oss å be er annerledes. Denne bønnen er preget av tilbedelse og overgivelse. Den anerkjenner på dypet den kampen som pågår i mitt hjerte, mellom selvets rike og Guds rike. Vi har så lett for å bli blendet av denne verdens små herligheter, at vi glemmer Guds strålende herlighet. Vi blir så lett opptatt av det skapte, mer enn av skaperen. Fadervår hjelper oss til daglig å overgi oss til Guds nåde. Vi blir mer opptatt av å feste blikket på Han enn å spørre om alt vi kan få. Bønnen begynner med en feiring av nåden. Den begynner med å minne oss om den mest forbløffende virkeligheten i livet: «Vår Far i himmelen . . .» (Matteus 6:9a). Vi må aldri slutte å glede oss over denne virkeligheten. Gud, skaperen, kongen, frelseren og Herren, utøvde sin makt og nåde slik at mennesker som du og jeg kunne bli hans barn.
Bønnen fortsetter med: «La navet ditt helliges» (v. 9b). Her overgir jeg meg til Skaperen av alt det skapte. Dette er selve grunnen til at verden og du og jeg ble skapt. Det hele ble skapt slik at Gud skulle få den ære og tilbedelse han fortjener. Jeg gir slipp på alle verdens små herligheter, som prøver å innta mitt omflakkende hjerte. Jeg roper om nåde for mitt illojale hjerte.
De neste ordene inneholder trøst: «La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.» (v. 10). Trøsten er at Faderen, i sin forløsende kjærlighet, har valgt å gi oss sitt rike. Han velsigner oss med sitt styresett, som alltid er klokt, kjærlig, trofast, sant, nådig og godt. Han redder han oss fra våre egne små selviske riker. Vår bønn er at hans vilje må råde her hos meg!
