Gud kaller deg til å tro på Han! Og når du er kommet til tro, så arbeider Han resten av ditt liv, med iver på å forme deg til en person som virkelig lever i tro.
Tro er jo ikke en naturlig tilstand for oss mennesker. Tvil er naturlig. Frykt er naturlig. Å leve basert på din samlede erfaring er naturlig.
Å la tankene kverne gjennom dagens ulike hendelser og gruble «hva hvis» før du sovner, er naturlig.
Å leve ut fra egne tanker og dine fysiske sanser er naturlig.
Å misunne andres liv og lure på hvorfor det ikke er ditt eget, er naturlig.
Å ønske at du hadde mer kontroll over mennesker og situasjoner, er naturlig.
Å manipulere andre for å sikre deg det du tror du trenger, er naturlig.
Å lete bortover etter den freden du bare kan finne oppover, er naturlig.
Å engste deg over alt du ikke har mulighet til å gjøre noe med, er naturlig.
Å gi etter for motløshet, tunge tanker eller fortvilelse er naturlig.
Å bedøve deg selv med travelhet, materielle ting, media og rusmidler er naturlig.
Men tro er rett og slett ikke naturlig for oss.
I sin nåde gir Gud oss derfor tro. Som Paulus sier i Efeserne 2:8, er tro virkelig en gave fra Gud. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Det finnes knapt en mer motstridende funksjon for det gjennomsnittlige, synd-skadede mennesket enn å tro på Gud. Selvsagt kan vi ha tro på mye annet, men ikke på en Gud vi ikke kan se eller høre, som gir løfter så store at de virker umulige å holde.
Gud gir oss først gaven til å tro, men han stopper ikke der. I sin nåde fortsetter Han å arbeide med oss. Han bruker situasjoner og relasjoner i våre daglige hverdagsliv til å forme, hamre, bøye og bearbeide oss til mennesker som bygger livet sitt på den radikale troen om at Han virkelig eksisterer, og at Han virkelig lønner dem som søker ham. «Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Hebr. 11:6)
Neste gang du møter det uventede, noe vanskelig, noe du helst ville vært foruten, så husk at det er i et slikt øyeblikk at Gud kan vise deg at han ikke har glemt deg, men at Han er deg inderlig nær. Fordi Han kan, om du gir Han muligheten, berge deg. Redde deg fra å tro at du kan leve livet ditt med å bare stole på dine egne utilstrekkelige ressurser, bare din egen visdom, erfaring, rettferdighet og styrke.
Gud vil forvandler deg til en person som lever et liv formet av radikal, Gud-sentrert tro. Han er den grenseløse pottemakeren, og vi er hans leire. Han vil ikke ta oss av dreieskiven før hans fingre har formet oss til slik Han vil ha oss. "Der vår tro er blitt en sikkerhet for det vi håper, et bevis for det vi ikke ser." (Heb 11:1)
