På den tiden tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. (Matteus 11, 25-27)
Hvordan kan vi bli kjent med Gud? Å grunne og studere er bra, klokskap og kunnskap er ikke å forakte, men for den som søker Gud, er den viktigste å ha et barns åpne sinn og enkle tillit. Det er ikke ved å observere og beskrive på avstand vi lærer Gud best å kjenne, ikke å forholde oss til Gud som et studert objekt. Det er ved å være et barn som mottar, at vi blir kjent med Gud. Barnets nysgjerrighet og alle tusen spørsmål – men disse spørsmålene plassert på fars fang.
Jesus viser oss hvem Gud er. Det er ingen annen eller bedre måte for dem som vil kjenne Gud enn å søke Jesus og bli kjent med ham. «Den som har sett meg, har sett Faderen», sier Jesus. (Joh 14:9) Ikke gjør det vanskeligere enn det er! Vi ber til Gud og han er ved vår side, vi ser etter ham langt borte og han er oss nær.
Å bli kjent med Gud handler ikke om å bli undervist, men om å oppleve at vi er kjent. Som i det nære forholdet Jesus beskriver, mellom Faderen og Sønnen. Å føle som ingen andre føler – å bli kjent som ingen andre kjenner meg. De som er lærde og kloke står der uten forståelse og betrakter på avstand. De som er kjent, løper som barn jublende inn i en omfavnelse de kjenner igjen, selv om de lite forstår.
