Det er noe vemodig over høsten. Late feriedager er over. Sommeren er slutt, den varme gode lyse tiden. Den tiden som du på kalde vinterdager lengter mot, er plutselig over. Tiden der alt blomstrer i sin vakreste prakt er over, det er noe vemodig over det. Nå går vi inn i den mørkere tiden, bladene faller fra trærne, nettene blir lange og kulda setter inn. Det er noe vemodig over høsten. Den varsler at noe er slutt. Men høsten er også nydelig med sitt fargespill i gult og rødt. Om høsten blir alt så mye klarere. Kontrastene blir tydeligere. Himmelen skifter i rike fargenyanser. Høsten bugner av frukt og bær og sopp. Høsten grøde. Høsten starter noe nytt, en ny fase, en ny årstid. Høsten er på en måte vemodig i sin vakkerhet. Fordi høsten også vitner om at livet må dø. At dette nydelige livet også er forgjengelig og har sin avslutning. For livene våre er på mange måter som årstidene. Forskjellen er at våre liv ikke gjentar seg som i årets rytme, men de har en begynnelse og en slutt. Vi omtaler jo også menneskelivet som et slags årskretsløp. Vi snakker om barndommens og ungdommens vår - om de unge voksne kan vi si at de er i sitt livs fulle blomst, og når det går mot slutten sier vi at det går mot livets høst. Derfor er det også noe vemodig over den vakre høsten. Fordi våre liv også kan sees som en vandring fra vårens spirende begynnelse, gjennom livets høysommer til livets høst, før den evige hvile. Nettopp fordi livet er slik er det viktig å nyte hver eneste tid og epoke mens vi har det uten å fortape oss i drømmer om det som ikke kommer tilbake. For det er lett å henfalle i tanker om den forspilte tid og de ulevde muligheter. Det er ikke bare utendørs det kan være kaldere og mørkere om høsten. Også på innsiden og i følelseslivet kan jeg lettere kjenne på det mørke og kalde i mitt eget liv. Men like naturlig som skiftningene i naturen er det også normalt med forandringer i følelseslivet. Heller ikke jeg skal stå i full blomst hele tiden. Mørketid hører hjemme også i livet. Og modningstid i mørket er forutsetningen for å kjenne på det gode ved lyset og varmen. Det er godt å vite at uansett om man er i livets begynnelse, i livets fulle blomst eller i livets høst,- så er Gud like nær uansett. Han bryr seg om oss i alle livets situasjoner og er oss nær på sin usynlige, men allikevel omsorgsfulle måte. I lyse dager og i mørke dager, og uansett hvor jeg er i livets år, - så hører jeg Herren til.
Salme 31; 15
Men jeg setter min lit til deg, Herre, jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd.
Bønneemner:
- Høstens virke.
- Barne og ungdomsarbeidet.
- Mennesker vi er i kontakt med må søke Gud og menighetsfelleskapet.
