Her kan du lese om det som skjer i kirken i oktober. Du kan også lese saker fra Det Norske Baptistsamfunn. Den første dagen i oktober ble en tung dag for menigheten da vår alles kjære Bjørg Haugstulen ble bisatt fra domkirken. Du kan lese minneordene over Bjørg her i nyhetsbrevet.

 

Lørdag 9. oktober kl. 16.00. Basar på Elim, Tistedal Baptistmenighet.

Basar til inntekt for Kornsjøbukta leirsted. Det blir salg av lodd, pølser, kaffe og kaker. Andakt og sang av Kornsjøteamet.

 

Søndag 10. oktober. Kl. 11.00. Gudstjeneste og søndagsskole

Medlemsopptakelse. Sang av Rune Dahl. Preken av pastor Atle H. Eidem. Del 3 i prekenserien om: Hvem er min neste? «Riv murene ned» Musikk ved Jostein Brunstad. Søndagsskole for barna. Kirkekaffe.

Etter gudstjenesten har vi et kort menighetsmøte der vi velger deputerte til Det Norske Baptistsamfunn sitt landsmøte. Ved kirkekaffen prøver vi å få til en samtale rundt måten vi ønsker å feire gudstjenesten på i menigheten.

 

Torsdag 14. oktober kl. 18.30. Felleskap rundt bibelen.

Vi tar opp igjen disse samlingene som pandemien satte en stopper for. Vi samles til en enkel bevertning. Pastor Atle H. Eidem underviser over temaet: «Jeg tror på Gud, men…” spranget mellom hva jeg sier jeg tror, og hvordan jeg lever mitt liv.

 

Søndag 17. oktober kl. 11.00. Alle Sammen Gudstjeneste.

Barnevelsignelse. Astrid Alvim leder gudstjenesten. Kreativ andakt ved Arild B. Svendsen. Musikk ved Jørn Olafsen og Roar Petersen. Kirkekaffe.

 

Mandag 18. oktober kl. 18.00. Misjon.

Besøk av Galina Zaharencho, Ole Bjørn og Edny Saltnes.

 

Søndag 24. oktober kl. 11.00. Gudstjeneste og søndagsskole.

Fokus på de forfulgte kristne. Besøk av Daniel Hop Hansen fra Stefanusalliansen som forteller om situasjonen for de forfulgte og som også taler i gudstjenesten. Terje Østenstad leder. Musikk ved Jostein Brunstad. Søndagsskole for barna.

 

Søndag 31. oktober kl 11.00. Nattverdgudstjeneste og søndagsskole.

Musikk ved Jørn Olafsen og Roar Petersen. Pastor Atle H. Eidem taler 4 og siste del i serien om hvem er min neste? «Rydd vei for Herrens komme» Søndagsskole for barna.

 

Ta barna med på søndagsskolen

Hurra, vi har fortsatt søndagsskole!

Tiden vi har vært gjennom har påvirket mye - også våre åndelige vaner.

For mange av oss, kanskje særlig barnefamilier, kan det være en terskel å skulle engasjere seg i fysisk menighetsliv igjen. Kanskje du kjenner på det selv - eller du er forelder til travle småbarnsforeldre som kjenner at helga ikke strekker til?

Da skal du vite at vi i søndagsskolen også i høst ønsker å gjøre det enkelt for deg å ta med barn i kirka. Også i høst vil det være en eller annen form for søndagsskole på alle vanlige gudstjenester - både for de minste og for ungdommen. Vi tenker det er kjempeviktig at barn og ungdom opplever å være regnet med i menighetsfellesskapet. Og vi tror også det er bra for foreldre og besteforeldre å få åndelig føde i voksenfellesskapet mens barnas behov blir ivaretatt.

Uten barna er vårt fellesskap funksjonshemmet i dag og borte i morgen. Så vær frimodig - ta med barn, ungdom og barnebarn i kirka i høst!

Hilsen Astrid, Marianne, Lars og Bjørn Vidar.

 

Minneord over Bjørg Haugstulen

Bjørg Haugstulen døde 17. september og ble bisatt fra Domkirken. Etterpå var det minnestund i Baptistkirken. Ved Bjørgs bortgang har en vegg i vår menighet falt ut. Hun var vår regnskapsfører og leder av menighetsrådet, men ikke minst var hun er som betydde mye for mange i vår menighet.

Her er minneordene som ble lest i Domkirken:

Bjørg Astrid Haugstulen døde fredag 17. september etter ett kortere sykehusopphold. Da hadde hun levd med kreft i bukspyttkjertelen i nærmere 2 år. En kjær og elsket mor, bestemor og venn er ikke lenger blant oss, og det har oppstått et tomrom som blir vanskelig å fylle. Bjørg sitt liv hadde flere hovedoverskrifter: Familien, arbeidet og Jesus. Hun var som person: Omsorgsfull, arbeidsom og trygg. Hun satte pris på å være sammen med andre og var sosial. Bjørg hadde den gode evnen til å omgås alle slags folk, hun hadde evnen til å lytte, og til å la mennesker føle seg sett og hørt, men hun hadde også sine egne meninger. Bjørg betydde mye for mange med sitt trygge og omsorgsfulle vesen.

Bjørg ble født på Otta 1. april 1948. Hennes foreldre ( Kan du Liv fylle inn navn på hennes foreldre) bodde på gården til Bjørg sine besteforeldre. Der bodde de i ett år, så leide de ett annet hus i tre år, før de kunne flytte inn i eget nybygd hus. Far til Bjørg var snekker og han bygde huset selv. Moren var hjemmeværende husmor og Bjørg og hennes to år yngre søster Liv vokste opp i trygge omgivelser. De lærte tidlig gode verdier, aldri baktale, snakke positivt om andre og ikke minst troen på Gud. Foreldrene ba Fadervår med barna hver kveld og gudstjenesten på radioen på søndagene ble hørt med andakt. Foreldrene utstrålte trygghet og ro. Selv om det var dårlig økonomi, var de ikke bekymret. Dette er en ballast som Bjørg tok med seg hjemmefra. Bjørg passet godt på lillesøster Liv, stilte opp for henne og var klok og tålmodig.

Bjørg var skoleflink, men hun avsluttet etter 8 års obligatorisk skolegang. Hun ville ut i verden og vekk fra den lille bygda. Hun flyttet til Skien, til en tante, og jobbet for henne ett års tid. Etter det var hun hjemme i Otta en stund, før hun fikk jobb på butikk i Bærum. Hun jobbet også en tid på Glassmagasinet i Oslo.

Bjørg ble i 1969 kjent med Torfinn Odd Paulsen som jobbet innen elektronikkbransjen. De giftet seg i 1969, flyttet inn i Torfinn’s barndomshjem i gamlebyen i Oslo og fikk raskt sitt første barn Tor Andre. Fire år senere da Bjørg var gravid med Lars Rune, stiftet de bo på Bislett i Oslo sammen med Torfinn’s far. Bjørg var hjemme med barna og var samtidig dagmamma for to andre gutter. Når barna ble større, tok Bjørg voksengymnas og sekretærlinja. Hun fikk jobb i Mellomkirkelig råd. Etter en tid her ble hun spurt om hun ikke også kunne ta regnskapet. Hun begynte da på kveldskurs i regnskap og jobbet som sekretær og med regnskapet på dagtid. Ekteskapet var ikke så vellykket. Men Bjørg var en god, omsorgsfull og trygg mor for sine to gutter, i det som noen ganger kunne være en turbulent hjemmesituasjon. Hun var kjærlig, oppmuntrende og støttende. Hun lærte sine barn og takle livet. Hun viste dem de viktige tingene, hun var vis og klok. I 1994 ble Bjørg skilt fra sin mann.

Bjørg var medlem i Oslo 1. Baptistmenighet og ble der etter hvert kjent med en kirkeasylant. Ismael Salihi. De giftet seg i 1995 og flyttet to år senere til Fredrikstad for at han lettere skulle få seg jobb. Dette var gode og lykkelige år for Bjørg. Hun pendlet til Oslo for jobben i Mellomkirkelig råd. Men etter hvert fikk hun jobb på bispedømmekontoret i Fredrikstad og her jobbet hun til sin død som arkivleder. Etter ca ti år ble hun skilt igjen, og forble enslig de siste årene av sitt liv.

Bjørg har også hatt regnskapet for Norges Kristne råd frem til 2019. Og regnskapet for Håpets katedral.

Bjørg var nå enslig men ikke ensom. Hun hadde mange mennesker i sitt liv som hun betydde noe for, og som betydde mye for henne. For sønnene hennes var det forbundet med fred og ro når de kom hjem til mor.

Bjørg likte å synge og var ivrig med i Kornsjøteamet. Hun sto ute på de fredagskveldene som Baptistkirken hadde ansvar på åpent Bryggekapell og delte varme gjennom kaffe, vafler og gode samtaler. Bjørg var en ivrig Israel venn, hun var aktivt med i Partiet de Kristne, hun så på kristen TV, hørte mye kristen forkynnelse, leste mye kristen litteratur. Hun startet og avsluttet dagen på samme vis med Bibel og bønn.

Trofast er en av mange adjektiv som passer på Bjørg. Samvittighetsfull, pålitelig og ekstremt arbeidsvillig er andre. Hun ble medlem i Fredrikstad Baptistmenighet i mai 1999 og har fra den tid og til få dager før hun døde, gått villig inn i mange, mange ferdiglagte gjerninger. Bjørg var regnskapsfører for menigheten og for Kornsjøbukta.  Hun har hjulpet pastorene med administrativt arbeid - både i lønna tjeneste, men aller mest ulønna. Bjørg var medlem, og etter hvert leder av menighetsrådet ett verv hun hadde til sin død. Bjørg var et bønnemenneske, og i tillegg til et stort, personlig bønnearbeid, ledet hun i mange år bønnemøter i menigheten. Kanskje en av de viktigste oppgavene til Bjørg var som leder for en av menighetens bibelgrupper. Her var Bjørg en omsorgsfull og klok disippel som på sin stillferdige måte rettledet og bidro til vekst hos sine medvandrere.  

Bjørg ble kreftsyk for knapt to år siden. Cellegiften kunne bremse, men ikke kurere. Bivirkningene ble etter hvert så store at Bjørg bestemte å avslutte cellegiftkurer i mai i år. Etter dette fikk hun noen gode uker, før hun ble svakere og til sist ble overført fra sykehuset Kalnes til Borge, der hun fikk omsorgsfull pleie gjennom sine siste dager.Fredag 17. september døde Bjørg fredfullt på Fredrikstad Korttidssenter, med sønnene Lars og Tor Andre ved sin side, 73 år gammel. Korset, som hun holdt tak i hver natt gjennom et langt liv, ble lagt i hånda hennes da hun ikke selv lenger kunne gripe det. Nå trenger ikke Bjørg gripekorset lenger - Jesus selv har grepet tak i handa til sin trofaste venn.  

Bjørg Astrid Haugstulen vil bli savnet av familie og alle de som fikk lære henne og kjenne. Savnet er stort, men det gode minnet om hederskvinnen lever videre.

 

Landsmøte i Det Norske Baptistsamfunn 12.-14. november.

Baptistenes landsmøte med årsmøter for Oslofjord Folkehøgskole, Baptistenes Eiendomsdrift og Det Norske Baptistsamfunn finner sted 12.-14. november på Clarion Hotel & Congress Oslo Airpost, Gardermoen.

Vi inviterer til godt fellesskap, viktige avgjørelser og en god anledning å være med å sette retningen for Baptistsamfunnet. Vi tror at vaksineringen av det norske folk er mer eller mindre fullført i november. Det går vi ut fra at betyr at det ikke lenger er så mange begrensninger, som vi har forholdt oss til det siste året.

Les mer

 

Unåddkonferansen

30 misjonsorganisasjoner står som arrangører av Unåddkonferansen M28 når det 22.-23. oktober inviteres til storsamling i Bergen med fokus på unådde folkeslag

Les mer

 

Podkast fra UngBaptist

Er jeg som etnisk nordmann så tolerant og inkluderende som jeg tror?”, spør Kjell mens Thaku lurer på: “Oppleves jeg som en utakknemlig og sur innvandrer og hårsår kvinne i møte med det norske samfunn?”

Les mer

 

Ber norske kristne være mer kritiske til egen kultur

– Kristne som går i menigheter der folk stort sett ligner dem selv bør være mer ukomfortable med det, sier Gabriel Stephen.

Gabriel Stephens savner kritiske, profetiske stemmer i norsk kirkeliv og mener innvandrere kan være dette dersom de slipper til. Under årets LINK-konferanse, der temaet var «Ikke vi eller de, men sammen», ble det i første halvdel satt søkelys på hvordan man kan få til et inkluderende og likeverdig mangfold i menigheter i Norge.

Les mer