Hør etter, Job, og lytt til meg! Vær stille, så jeg kan få tale. Job, 33:31

Når man har vært gift noen år så trenger man ikke å snakke hele tiden for å ha det bra sammen. Det å kunne være sammen i stillhet er undervurdert. Det å kjenne på enhet og godhet i en ordløs samtale er godt.  En har sagt at «Stillhet er Guds morsmål». Den ukjente forfatteren av klagesangene utrykker at det er godt å være stille for Herren. Men det er også vanskelig å være stille. Vi bombarderes av inntrykk hele dagen. Hjernen jobber på høygir for å sortere alt. Og så være stille, så skru av, det er krevende. Tankene løper rundt, de vil ikke temmes. Men poenget er ikke å kontrollere tankene, la de løpe. Stillhet er ikke det samme som ingenting eller tomhet. Poenget er å være hos Gud i ordløshet. Stillhet innfor Gud er ingen prestasjon. Det er å åpne seg for Guds nærvær. Stillhet i Guds nærvær er skapende og fruktbart. Stillhet fremmer evnen til å ta imot Guds nærvær med hele seg. Man blir oppmerksom på den Gud som er oss nærmere enn vår egen pust. Stillhetens bønnespråk er ett av mange. Det gir mulighet for en annen og dypere dimensjon ved forholdet til Gud. I stillheten kan man erfare det som salmisten utrykker slik:

Dyp roper til dyp i drønnet av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg. Salme 42:8

Ukens bønnemner:

- Barna og de unge i vår menighet.

- Lederne for barn og ungdsomsarbeidet

- Be for alle som frykter - for koronaviruset, krig og ondskap.

- Be for de som er syke i vår menighet.

- Guds hjelp til å legge alt som livet rommer i Hans hender.