Roser i mørketiden

Einar M. Stensland

Sommeren 2008, med varme og lyse dager, er forlengst forbi. Til enhver sommer hører naturens vekster, deriblant roser. Og av alle de skjønne vekstene som er ute i naturen, vet jeg ingen som er vakrere enn rosene. Og i min egen lille sommerhage er det utenkelig at roser ikke skal ha en sentral plass. Jeg elsker fargene. Jeg elsker duftene!

Men nå er vi inne i en årstid da våre hager ligger frosne og snødekket – og ingen roser er å se. Det er nå også mørketid, men la oss ikke glemme at også i denne tiden er roser viktig. Du finner noen av disse i butikker, så hvorfor ikke gi en bukett med roser til en som betyr noe for deg og som du vil oppmuntre. Si det gode i ditt hjerte med roser! Det blir lagt merke til!

Men jeg vil løfte fram andre roser som også er viktige i våre mellommenneskelige relasjoner både i familielivet og i menigheten. Disse roser består av de gode og varme og inkluderende holdninger vi har til hverandre. De som kommer til uttrykk i de oppmuntrende og gode ordene vi sier , en ekte kjærlighetsklapp på skulderen som en takk for at DU er til, også for meg! I menigheten som skal være en familie, er dette livsviktige roser dersom menigheten skal klare å inkludere nye i sitt fellesskap!

I et menneskeliv er ikke mørketiden bare en viss årstid, selv midt på sommeren kan oppleves som det svarteste mørke for noen. Ja, la oss være klar over at mange av dem vi omgås daglig bærer så mye tungt og trist i sin bagasje som gjør livet til en mørk tilværelse, og tro meg, heller ikke kristne er noe unntak. For et kristenliv er ikke et liv uten noen mørkesider. Sier vi noe annet taler vi ikke sant! Vi er i verden, selv om vi ikke er av verden!

Men så er det sant at den enkelte av oss kan tenne lys der mørket råder. Vi kan gjøre det for noen i familien, for venner og for de som sliter i menigheten. Men da må vi også være villige til å dele av oss selv og slippe andre inn i våre liv. Med andre ord; Vi må se hverandres ansikter!

Arnulf Øverland sier i et dikt:
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede.
Det at du gleder en annen,
Det er den største glede.

Det er en sorg i verden
Som ingen tårer kan lette;
Den at det var for sent
Da du skjønte dette!

- Einar M. Stensland